Those who favor fire

Hva er kjærlighet? Den brennende smerten, den glødende lidenskapen, den varme følelsen?  Hva er det?

Kjærlighet er ild. Kjærlighet er skapende, nødvendig, varmt, farlig og ødeleggende. Uten kjærlighet utvikler vi oss ikke, på samme måte som menneskeheten ikke hadde utviklet seg til den samme uten ild.

Fascinerende, fabelaktig, og veldig farlig. Kjærlighet kan skape ett menneske, og kjærlighet kan brenne et menneske til aske. Det er en risiko man skriver under på, den dagen man tar sitt første åndedrag. Jeg har lest og aksepterer vilkårene.

La flammen brenne ned til gløder. La flammen bli til aske. Tenn på asken, og håp på en flamme, en like stor flamme –en større flamme. Tror du virkelig at ordet ”flamme” er tilfeldig brukt? Til og med på engelsk bruker man det he’s her new flame eller they are old flames. Kjærlighet er som ild.

Dette diktet, favoritt diktet, kan tolkes. Og tolkes. Og så tolkes litt til. Motsetningene ild og is, motsetningene kjærlighet og hat. Begge i stand til å legge en verden i grus. Din verden. Min verden. Vår verden.

Is har lenge vært noe ofte følt på. Hat har frosset kjærligheten. Men kjærligheten har smeltet hatet. Ilden får meg til å føle meg levende. For jeg er levende.

Må jeg velge min destruksjon velger jeg kjærlighetens mange former. På kalde kvelder skal jeg holde ilden levende, passe på at gløden aldri slukker. Selv når det er en snøstorm rundt meg, skal jeg varme meg på kjærlighetens glør -og ikke falle i hatets klør. Kjenne på kulden, men velge varmen.

Jeg kan velge å hate, du kan velge å hate. Men vi har valgt å ikke hate, vi har valgt kjærligheten. I en form. En ukjent form. Uansett hva den formen har vært, er, blir eller gjør; jeg elsker deg.

Jeg elsker deg som en skogbrann elsker trær.