I det øyeblikket du ikke elsker deg selv lengre kaster du bort nøkkelen til et bur –gitteret som holder deg innestengt. Gitteret du selv har vært med på å sette opp… Alt blir begrenset. Du begrenser deg selv. Beveg deg en meter til venstre, tre meter rett frem, to til høyre… beveg deg gjennom hele huset, hele verden –det gjør ingen forskjell, du er fanget og du kommer ikke videre.
Når den kveldende følelsen kommer, følelsen av at du er fanget, drukner du det med vin, med venner, med serier, med kjærester, med nye impulser og med ord. Er man fanget lenge nok vet man ikke at man er fanget lengre –gitteret blir en del av virkeligheten, og en virkelighet uten gitteret er utenkelig. Noe stemmer ikke, noe er feil, noe føles … tomt.
Men du fortsetter som før, tror det er omstendighetene som fremkaller følelsene, skylder på andre mennesker og hendelser for hendene som legger seg om halsen din i sene nattetimer. Du er sulten på livet, på lykken, på alt –men uansett hvor mye du spiser blir du ikke mett. Mer sulten, litt mer og kanskje sulten blir mettet…
Du hater deg selv litt mer fordi du har alt men likevel føler deg tom. Hater deg litt mer fordi du ikke er den personen du skulle ønske at du var –selv om du har blitt denne personen, og har vært det lenge. Hater deg selv fordi du er sint, fordi du er melankolsk, fordi du er rastløs, fordi i dine egne øyne er du ikke god nok. Hater deg selv fordi du ikke elsker deg selv.
Se ditt gitter, let etter nøkkelen, fri deg selv –du lever bare en gang, ikke lev et liv du ser tilbake på med et sukk. Du fortjener bedre, du fortjener det beste.
Åh, jeg er så enig! Jeg føler jeg har tatt en del grep for å leve det livet jeg vil ha de siste årene, og selv om det innebar en drastisk flytting og å forlate alle jeg kjente, så var det absolutt verdt det for meg:)
Svar: Jeg så Kakkmaddafakka i Namsos for et par år siden, og de var utrolig flinke! Konsertene her er heldigvis litt billigere enn hjemme, jeg betalte 335,- for både Muse og Soundgarden, så da er det ikke så alt for ille. Jeg har lyst til å bli flinkere til å komme meg avgårde på mindre, billigere konserter også, siden det er så utrolig mye bra musikk i området, men det blir liksom aldri så jeg orker..:)
sv: forferdelig trist, altså, men har ikke dessverre ikke lest boka. :)
Ah, digger det. Du inspirerer igjen og igjen. Liker kjempegodt innleggene dine om hvor mye makt vi har i vårt eget liv og våre egne tanker.
Personlig er jeg dårlig på å være bevisst på dette hele tiden, men når jeg har gjort noe spesielt bra (typ ferdig med eksamen, løpt en slitsom tur, tatt en vanskelig telefonsamtale, osv) klapper jeg meg selv på skulderen. Altså bokstavelig talt. Det er deilig!
Skulle nesten tro du skrev direkte til meg… :P
Pennen er ditt våpen/redskap :)